I England foregår semifinalen i Gold Cup og der spiller norske Espen Erichsen på lag Gillis. De har også med seg Zia. I spillet under var det en engelskmann som var svært dyktig som spillefører.

		Espen meldte i 4sp og viste med sin dobling av 5hj at 4sp var alvorlig ment. Han startet med sparkonge og nå spilte Skorchev som om  han hadde sett alle kortene. Spar ess og i neste stikk seilte ruter åtte til esset. Espen fortsatte i spar som bordet stjal. Hjerter åtte beholdt stikket (hjelper ikke å legge i kongen). Så stoppen han med trumfen, men fortsatte med ruter til kapp, ruter konge og ruter til stjeling. Enda var det en trumf igjen som kunne brukes til å kappe hjerteren enda en gang. +650. Nesten magisk!!
Spillet til høyre er fra det pågående Sport Mind Games i Kina. Geir og Tor er med som et av fire lag, men de klarte ikke å komme seg til finalen. Der møtes USA og Israel. I spillet til høyre slapp Tor og Geir hjem 6ru og uten at jeg har sett spillet er det nok nord som har gjort en feil. Jeg tipper spar ble spilt fra vest og da må nord på med damen (!). Hvis ikke så skjer, elimineres hjerter og kløver før nord får komme inn på spardamen.  Spartaperen forsvinner da når nord må spille til dobbeltrenons.

Noen finner alltid utspillet!! Jeg skjønner veldig godt at Zia legger en liten kløver i stikk en, selv om 4kl er en sterk hånd med hjerter og kløver.

eller det er vel en sannhet med modifkasjoner når Espen og Boye ikke får være med? USA, Kina, Monaco og Israel stiller med seks spillere hver. Først er det lagturnering med Semifinale og finale (Israel vant foran USA, Monaco nummer tre). I de påfølgende dagene er det parturnering før det hele avsluttes med singelturnering



Tor og Geir leder par etter sesjon 2 (av 4)

T

Knut Brichmann lot meg få lov til å slippe denne nyheten i dag. Ut over at det blir ansatt en person med spesielt ansvar for landslagene og at denne skal knytte til seg et team av 2-3 personer med rådgivende status, ville han ikke røpe detaljer. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få han til å si noe mer, men der var det slutt. "Ja, vi har konkrete navn på papiret, men det får du ikke vite noe om enda, Snorre"



Umiddelbart høres dette ut som en spennende tanke og et skritt i rett retning, men før vi får se en "arbeidsbeskrivelse" venter jeg med å gå av skaftet. Jeg håper denne sportsjefen blir en person med stor bridgefaglig tyngde og helst med erfaring fra eget spill på høyt nivå. Det er ikke sikkert alle er enige med meg, men jeg mener og tror at den eneste veien opp og fram er at våre beste menn spiller de store internasjonale turneringene. Ikke et vondt ord om samlinger mot gode juniorer, de beste damene og interesserte lokale spillere i Lyngdalsregionen, men det er ikke nok. Ei heller å holde hverandre i hendene og føle oss gode sammen. Vi kan snakke oss svette om samhold og samhandling, men når det kommer til stykket er det 12 stikk i 6NT som vinner. I etterkant av spilling mener jeg det er helt vesentlig å analysere hvert enkelt spill for å finne styrker og svakheter. Taper vi stadig IMP i slemsonen, må det jobbes på den arenaen. Tidkrevende, men avgjørende

Jeg vet ikke hvor det skal hentes midler til å betale en sportssjef, men det regner jeg med styret har tenkt på. I alle fall må han/hun få økonomiske muskler til å kunne sende spillerne sine i ut i verden. Det vet vi koster, men som sagt er jeg sikker på at det er nødvendig. En sportssjef må også tørre sette seg konkrete resultatmål. I åpen klasse er vi i ferd med å få spillere som kan ta oss nærmere toppen, og da bør vi forvente at Norge er med i VM igjen i løpet av to til fire år.

Spennende, NBF!!