Gullhåpet i hovedturneringen for lag i Gold Coast Congress (Australia) ble ikke helt som vårt lag hadde håpet selv om det ikke bare ble gråstein. I semifinalen på fredag ble det imidlertid bråstopp. 

Undertegnede var ikke i form i denne turneringen, spesielt den siste dagen. Noe av unnskyldningen for det får bli at forberedelsene til bridgefestivalen var så som så med 60 årsfeiring og et stort antall nordmenn på besøk i Auckland i et par uker. Likevel spilte makker og jeg bra de første dagene, men siste dag i kvaliken og første sluttspilldag var det stusselig. Lagkameratene var imidlertid bra, og laget kranglet seg til sluttspill (topp-6 av 214 lag) med en sterk avslutning. Kvartfinalen gikk også greit, men i semifinalen ble det tap med 16 IMP.

Både vi og semifinalemotstanderen kunne hentet mange IMP til, sånn er det alltid. Og vi spilte ikke godt nok rett og slett. Likevel er det fristende å sutre litt over slemspillene i kampen. Her er et par eksempler:

Ville du likt å spille slem her?

Det er nok en dårlig slem hvor det veldig ofte vil bli to kløvertapere, eller en taper i hjerter og en i kløver. Men kortgudene hadde plassert Ø/V sine kort gunstig for de som meldte 6 ruter spilt av syd:

Ingen i verden kan klandre vest for å spille ut kløver konge. Da ble det bare en kløvertaper, og syds fjerde kløver ble god og ga hjerteravkast fra nord- tolv stikk. Ware og jeg stoppet i 3 grand, N/S ved det andre bordet meldte og vant 6 ruter. Det ga 11 IMP ut i stedet for 11 IMP inn om slemmen hadde gått bet - 22 IMP i sving.

Hva med denne?

Her meldte mine lagkamerater slem som er avhengig av sparfargen 3-3 eller knekten dobbel hvor som helst. Det er rundt 50% sjanse, litt over tror jeg, og det blir altså riktig å være i slem omtrent like ofte som det er galt. Motparten stoppet i utgang. Slik satt det denne gangen:

Slemmen var sjanseløs med den sparsitsen, igjen 11 IMP ut i stedet for 11 IMP inn om sparen hadde vært uten taper. Å vinne ett av disse to spillene og tape ett ville altså vært nok til finaleplass.

Men slik flaks og uflaks jevner seg nok ut i det lange løp. Og vi burde spilt bedre i flere andre spill, i så fall hadde disse spillene ikke betydd noe. Så for å være ydmyk så må man bare si at motparten var best og akseptere tapet.

I denne turneringen har vi kommet frem til 5.runde, dvs. det er kun to kamper til som må vinnes før de gjenværende lagene har kommet seg til den prestisjetunge lagfinalen. 

Her er trekningen for 5.runde:

Vi ser at det blir et klassisk by-derby i Trondheim mellom Heimdal BK og Studentenes BK. De unge spillerne på student-laget (Anders Holmen Gundersen og de tre damespillerne Liv Marit Grude, Tove Stoen og Hilde Bjørkan) har slått ut sterke lag på veien til 5.runde, men må nok tåle at Heimdal (Glenn Grøtheim, Petter Tøndel, Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austberg og Jan Tore Solli Berg) blir favoritter i oppgjøret.

I 4.runde var det et riktig knokkeloppgjør i Trondheim mellom landslagsspillerne på Heimdal 1 og de nybakte seriemestrene på Sunndalsøras lag. Det ble som ventet jevnt, og jeg har blitt fortalt at da kampen var over var det faktisk litt usikkerhet om hvem som hadde vunnet! En mer nøye titt på impene viste imidlertid at Heimdal hadde vunnet med fattige 2 IMP! Når sluttresultatet er slik er det alltid litt tilfeldig, og små, "uinteressante" delkontrakter blir like avgjørende som utganger og slemmer. En vinner må imidlertid kåres, og denne gangen var det Heimdal som trakk det lengste strået mot årets vinnere i 1.divisjon.