La oss ta de positive først, det norske laget i U26 Women lekte seg i semifinalen og skal spille VM-finale mot et italiensk lag. På det norske laget spiller Kaja Brekke, Thea Lucia Indrebø, Agnethe Hansen Kjensli og Mia Eline Statle.

Nicolai Heiberg Evenstad sitt transnasjonale lag Daddy Lahrmann er klart for semifinalen i U-21. 

SKANDALE?

Gleden i den norske troppen over gode resultater ble nok endel overskygget av noe som kan synes som en skandale da et lag med norske spillere i U-16 klassen mistet en plass i semifinalen pga. en feilscoring. Slik saken er fremstilt for meg synes det som om turneringsledelsen rett og slett ikke trodde på det norske parets lagkameraters forklaring om hva kontrakten som ble feilpunchet egentlig var, men motstandernes forklaring mente de var riktig! Spillet ble dermed scoret feil, i sparkontrakt, selv om meldingene vitterlig gikk 2hjerter - 4 hjerter med pass rundt. Det er nesten ikke til å tro at slikt kan skje. 

Siste ord i denne saken er nok ikke sagt. Men semifinale ble det ikke laget med norsk innslag, selv om de egentlig hadde nok poeng til å få spille den. Jeg kjenner foreløpig ikke alle detaljene omkring saken og kan derfor ikke si for mye kategorisk. Det som er helt klart er at dette var en svært negativ opplevelse for de norske spillerne og deres lagkamerater. Du kan lese om saken på facebook-siden FACEBRIDGE.

Vi velger å avslutte dette innlegget med noe positivt og morsomt, et spill fra det norske jentelagets semifinale mot India som ble vunnet med klar margin.

Et spill med enorm dobbel-tilpasning, dvs. det er tilpasning i to farger i begge retninger. I slike spill betyr honnørpoeng ingen ting! 

Og det er nok det med å være "point-counter" som antagelig felte den indiske vest. En skal dog være klar over at selv om man har to veldig lange farger er det ingen garanti for at det er mange stikk, det kan faktisk bli dyrt å være for optimistisk hvis det ikke er tilpasning til noen av fargene hos makkeren. Men man må i alle fall melde friskt og fortelle om den voldsomme fordelingshånden og ikke tenke for mye på at "jeg har bare 8 hp", for meldes aktivt får makkeren et bra grunnlag for å ta en god avgjørelse. 

I slike spill er det mange stikk i begge retninger.

N/S kan vinne ti stikk i hjerter, det tapes kun to stikk i spar og ett i ruter.

I bridge er det egentlig kun tretten stikk i hvert spill, men selv om N/S kan ta ti stikk i hjerterkontrakt, er det elleve stikk andre veien, dvs. det er 21 mulige stikk i dette spillet. Ø/V kan vinne 5 spar og 5 ruter, det tapes ett stikk i hver minorfarge. 

Der Agnethe og Mia satt N/S for Norge fikk de spille 4 hjerter! Den ble enkelt vunnet, Norge +620.

Thea Lucia og Kaja satt Ø/V ved det andre bordet og spilte 4 spar. De elleve stikkene ble tatt, Norge +450 og 14 IMP inn etter at utgang ble meldt og vunnet av de norske parene i begge retninger  

I ROSENBLUM (Open Teams) ble det over og ut for Geir Helgemo sitt lag LEBOWITZ da de tapte i Round of 16 mot det polske laget WRATISLAVA. Dermed er det ingen norske spillere med lenger idet kvartfinalene skal spilles på onsdag. 

I dameklassen deltok kun 10 lag og der har de kommet frem til finalen allerede. 

De fleste av de som ikke lenger henger med i lagturneringene spiller nå parturnering. I OPEN PAIRS startet 214 par, og de har spilt kvalifisering over to dager før det blir semifinale. Der deles parene inn i semifinale A og B. I A skal 112 par spille og 47 av dem går til finalen. Fra semifinale B vil de fem beste kvalfisere seg for finalen.

Hvor mange av de 214 parene i kvaliken som får spille semifinale A er forelpig litt uklart, for de som tirsdag røk ut i Round of 16 i lagturneringen har rett til å gå direkte inn i semifinale A. Det er maks 32 par som kan velge å være "drop-ins", men alle vil helt sikkert ikke gjøre det. Rundt 100 par fra kvalfisering til semi-A bør det antagelig bli, og de 80 beste er altså sikret. Noen norske par ligger på vippen etter plasseringer på 90-tallet. To norske par gjorde det skarpt i kvalifiseringen:

Siv Thoresen - Jo-Arne Ovesen kom på 6.plass med 57,81 %. På 10.plass finner vi Boye Brogeland-Chrstian Bakke som scoret 57,43. Med 59,79% vant franske Thomas Bessis - Cedric Lorentzini kvalfiseringen.

Det polske laget Helgemo sitt lag møtte i R-16 ble altså for sterke. Nordmannens lag LEBOWITZ tok dog ledelsen med 21 IMP etter det første av fire sett. Det var vel i andre sett det skar seg, og da spilte ikke Helgemo-Nystrøm. De 14 spillene endte med 11-54, og etter det klarte ikke LEBOWITZ å knappe særlig inn på den polske ledelsen. Til stutt var vinnermarginen 34 IMP.

I et spill ganske tidlig i kampen synes jeg den polske vest vurderte mye bedre enn Helgemo sin lagkamerat, Lebowitz. Ved begge bord åpnet øst med 2 spar, femkorts spar og en minorfarge, under åpningsstyrke. Hva ville du gjort med disse kortene?

Lebowitz sa 2NT, spørsmål. Da fikk han 3 kløver som jeg antar betyr minimum og kløver som sidefarge. Nå meldte han 3 spar og det gikk pass rundt. Det ble som du får se om litt ikke beste sluttkontrakt.

Sobsczak ved det andre bordet hadde helt andre ambisjoner. Direkte over østs 2 spar meldte han 4 hjerter! Det har mye for seg. Hvorfor spille på 5-2 tilpasning i spar når man har en så sterk hjerterfarge?

Selv om øst ikke hadde noe å hjelpe til med i hjerter var 4 hjerter en fin kontrakt:

Med den skjeve trumfsitsen endte 3 spar med en bet, WRATISLAVA +50.

I 4 hjerter var det ikke noe det norsk/svenske paret kunne gjøre i motspillet. Spar 2 kom i utspill, men N/S fikk ikke engang tak i sparstikk da nord hadde begge hjerterhonnørene, men bare en spar. Etter at trumfen var blitt tatt ut forsvant vests spar 6 på den trettende kløveren siden den fargen satt 3-3. WRATISLAVA +450 og 11 IMP.