I Austin, Texas har de kommet frem til semifinalen i SOLOWAY KO TEAMS. Den ene kampen er mellom LEVINE og PALMA. Kampen har et lite element av "svenskelandskamp". På førstnevnte lag spiller nemlig Helgemo-Helness, og for PALMA spiller bla. det svenske paret Nystrøm-Wrang.

Kampen spilles nå, onsdag kveld norsk tid og overføres på BBO. Det startet med at laget med de to norske spillerne tok en liten ledelse bl.a fordi PALMA meldte en hårreisende slem som gikk to bet. Like etterpå meldte det samme paret nok en knallhard slem med disse kortene:

Syds 4 spar var sleminvitt med ruterfarge.

Som du ser er det veldig sårbart i 6 ruter. Hvis det kommer kløver ut ser det håpløst ut om ikke spillefører kan bli kvitt to kløver med det samme. Det betyr at tre runder hjerter må innkasseres med ett kløveravkast, og i tillegg må det spilles tre runder spar for å kaste den siste kløveren. Det må altså skje før det spilles trumf, så sparfargen må være fordelt 3-3.

I praksis ville antagelig spillefører gått bet i 6 ruter om kløver konge kom ut fra vest, for spar satt 5-1. Men kontakten kunne i teorien ha blitt vunnet likevel pga. en mirakelsits som han neppe ville spilt på. Og vest hadde ingen grunn til å spille ut kløver konge. Slik så spillet ut:

Spar knekt ble selvsagt utspillet mot 6 ruter. Merk at øst har singelton spar, og vest inntak på trumfesset. Problemet for forsvaret var dog at øst ikke har mer enn en trumf! Griseflaks for slemmelderne vil jeg påstå. 

Etter et usannsynlig kløver kongeutspill vil det være beste sjanse å prøve majorstikkene for å bli kvitt kløver hos syd, men det går galt da øst trumfer i andre sparrunde. Med åpne kort er det dog "bare" å vinne med kløver ess og spille trumf. Det forutsetter at kløver sitter 6-1 og at han med trumfesset har singelton kløver. Vest kommer i så fall inn på trumfesset og har ikke flere kløver! Senere kastes de to kløvertaperne på vinnerne i majorfargene. 

Dette var en veldig uheldig slem å få i panna. Siden LEVINE sitt N/S-par fornufig nok spilte 3NT (+660) ble det med -1370 for Tor og Geir 12 IMP til PALMA. 

Settet ble jevnt, og etter 15 av 60 spill (4 x 15) er lagene faktisk helt likt, 38-38 IMP. 

Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.

Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:

(Giver vest, alle i sonen)

Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.

Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:

Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.

Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.