SPRING FOURS er en av de mest prestisjetunge lagturneringene i England. Flere nordmann har deltatt der borte den siste uken, og noen av dem hang godt med lenge.

Akkurat denne turneringen har noen merkelige regler som gjør at noen av de norske jeg var i kontakt med ikke var helt sikre hvor langt de hadde kommet. Da jeg spurte: "Er det kvartfinale nå" var svaret "Vet, ikke. vi bare møter opp og ser hva som skjer..."

Blant annet har alle lag to "liv", dvs. selv om det er på en måte utslagskamper får man en sjanse til etter et tap. Det er også noen andre ting som gjør at det blir lytt i tynneste lag med folkeskole om man skal følge med...

Uansett, det er bridge som spilles, og Erik Berg og Tor Eivind Grude er på lag DYSON som har kommet seg helt til finalen. To norske i en slik finale er bra! Og som om ikke det er nok spiller engelske-bergenseren Espen Erichsen på motstanderlaget PLACKETT.

Kampen overføres i skrivende stund på RealBridge. Eberg og Grude sitt lag leder etter 24 spill, men det er fortsatt 8 spill til, og muligens enda 8 da PLACKETT er ubeseiret lag og har krav på 40 spill, mener noen. Men reglene er litt uklare... det diskuteres faktisk i chatten på RealBridge akkurat nå om hvordan det egentlig er! Men vi skal rapportere sluttresultatet her i bloggen når det er offisielt.

De spilles i alle fall 8 spills sett. I det tredje settet kom dette spillet godt med for lag DYSON:

Begge lagene var i soneslemmen 6NT uten at motparten hadde meldt. Hvordan spiller du 6NT som vest med spar 7 i utspill fra nord (Grude)?

PLACETT sin spillefører stakk hos vest og spilte hjerter dame. Den gikk rundt til Erik Berg (syd) sin konge, og derfra kom mer spar. Nå var det mange muligheter, men hjerteren satt ikke som han håpet, og det ble en bet siden hele spillet så slik ut:

DYSON + 100

Ved det andre bordet ble 6NT spilt av øst. Der valgte syd et brutalt utspill, kløver 10! Det kunne vært kostbart om nord ikke hadde hatt nieren, men her ødela det i hvert fall ikke forsvarets kløverbeholdning. Spillefører prøvde knekten, nord la damen og øst kongen. Nå gjettet spillefører riktig da han spilte hjerter mot Q-J-9. Syd la kongen, og da ble det enkelt tre hjerterstikk uten å måtte gjette noe i den fargen. Med 4+3+2+2 = 11 sikre var det deretter bare om å gjøre å ikke tro på noen skvisvariant, og heller ta ruterfinesse. Det ble hva DYSON sin spillefører gjordehelt til slutt, og med tre ruterstikk ble det +1440 og 17 IMP inn. Etter det settet ledet DYSON med 10 IMP.

To be continued!

Å ha et godt meldesystem er selvsagt en god ting. Men ikke sjelden lener spillere seg for mye på systemet og tror det gjør jobben helt av seg selv. Det er dessuten en fare for at man blir for ivrig hvis avanserte konvensjoner kommer i bruk. Gode vurderinger vil alltid være viktigere enn hva slags avtaler man har.

Her er et slikt eksempel fra en lagturnering i helgen hvor min 19 årige makker Leon Meier ble overivrig nettopp fordi han fikk brukt noen avtaler som i teorien er gode. Bare for å ha sagt det, unge Leon er et kanontalent, en av de mest talentfulle juniorspillerne jeg noensinne har møtt.

        SYD

Han åpnet med 2 kløver, meget sterke kort og kunstig kravmelding. Svaret var det mest vanlige, 2 ruter som er negativt, men kan innebære en positiv hånd uten god farge. Nå sa syd 2 hjerter som er tvetydig melding i systemet, enten hjerterfarge, eller minst 25 (24gode) poeng og grandhånd. Nord sa 2 spar, «waiting» som brukes her som en kunstig melding for at den sterke hånden skulle kunne avklare hva han har. Denne varianten kalles Kokish og har den fordelen at man med 25-27 NT ikke behøver å hoppe til 3NT andre gangen.

Etter starten 2K-2R, 2H-2NT (25-27) får de som bruker Kokish brukt Stayman (eller Puppet) og overføringer, en stor fordel. Det er mye eklere om åpneren må hoppe til 3NT for å vise styrken.

Etter 2K-2R, 2H-2S meldte syd 3 kløver som nå viste at det var hjerterfarge han hadde, samt kløverfarge. Nord sa 3 hjerter. Det er ikke det svakeste han kan si, i denne situasjonen er utgangskrav etablert, og med hjerterstøtte og helt håpløse kort ville nord sagt 4 hjerter. Å støtte til 3 viser i våre avtaler svareren minst en konge eller ett ess, og minst trekorts trumf. Hva nå?

Det må meldes slem, men det kan godt være storslem her. For eksempel kan makkeren ha begge de sorte kongene, da bør det være gode sjanser.

Leon hoppet til 5 ruter, Exclusion Key Card Blackwood. Det spør om antall nøkkelkort utenom ruteren. Nå har jo syd selv alle nøkkelkortene i de tre fargene utenom ruter, men han hadde en plan. Svaret fra nord var null nøkkelkort, selvsagt, men så sa syd 5NT – storslemsinvitt som samtidig spør om spesifikk konge hvis han har en.

Nå tror jeg nord burde si 7 hjerter hvis han satt med begge de sorte kongene, det må vel være nok hvis nord stoler på at syd vet hva han driver med. Nord sa imidlertid 6 kløver – kløver konge. Det var nå det unge stortalentet ble overivrig. Han så for seg firekort hjerter hos makkeren og at kløverfargen ville gi nok avkast for nords spar og meldte 7 hjerter.

Men dette er nok alt for mye Møllers Tran. For nord kan jo ha mange spar, og da blir det uansett ikke nok avkast og en spartaper. Nord kan også ha kun K-x i kløver, og i så fall må kløveren sitte snilt også. Dette vil gi alt for liten prosentsjanse for storeslem, spesielt om nord har kun trekorts hjerter. Og det var alt for hardt meldt selv om 7 hjerter hadde sjanser:

Vest spilte ut trumf mot 7 hjerter. Hva må til for at storslemmen skal kunne stå?

Hvis hjerter sitter 2-2 og kløveren går er det enkelt. Etter to runder trumf kan kløveren spilles, og om den går (3-3 eller knekten dobbel) uten å måtte trumfe en kløver kastes to spar fra nord og en spar kan dertter trumfes hos nord. Deretter står syds hånd.

Men hjerteren satt 3-1, vest hadde tre små. Er det fortsatt en sjanse?

Ja, nå må kløveren gå, men på en sånn måte at med den tredje trumfen må følge fire runder kløver, så 3-3 i kløver hjelper ikke. Knekten må sitte dobbel (eller finesse tas i kløver) og den med fire kløvere må ha den siste trumfen slik at spillefører kan stoppe uttrumring etter to runder og beholde en trumf hos nord til å trumfe spar med. I så fall kan fire runder kløver spilles mens motspilleren har en trumf, spar kastes fra nord, og en spar kan trumfes. Det var for mye forlangt. Kløver knekt satt dobbel, men det var den med tre trumf som hadde kløverknekten dobbel. Dermed var det ingen sjanse for å bli kvitt sparene da vest satte i en trumf i tredje kløverrunde. En bet.

Lilleslem er akkurat passelig med dette. Selv 6 hjerter kan noen ganger gå bet med N/S sine kort, men det skal ikke mer til enn at kløveren går så er det tolv toppstikk. Og om kløver sitter 4-2 (knekten fjerde) kan det ofte gå an å godspille den med en stjeling hos nord, og om hjerteren sitter 2-2 er lilleslem helt sikker.

Så dette var mye fint system, men et usselt resultat.

Noen vil kanskje si jeg (nord) burde meldt 4 hjerter da jeg støttet hjerteren, men det benekter ifølge avtalene så mye som en konge eller ett ess som kan være akkurat det åpneren trenger om han har en monsterhånd. Og meldingsforløpet kunne vært helt perfekt om syd hadde hatt noe sånt som dette: A – AKQxxxx – renons – AQJx. I så fall er 7 hjerter hva syd vil være i om han får vite om at nord har kløver konge. Og hopper nord til 4 hjerter over makkerens hjertermelding (her over 3 kløver) kan det godt hende syd ikke melder slem med andre kort hvor akkurat den kongen var det som skulle til for lilleslem. 

Straffen for å melde for hard var som fortjent i dette tilfellet, og en kostbar straff. For ved andre bordet åpnet øst i tredje hånd med 1 spar. Det gjorde det mye vanskeligere for N/S å melde, og de endte faktisk kun i 4 hjerter med tolv stikk, N/S + 420. Sammen med -50 ved vårt bord ble spillet tapt med 10 IMP. Å melde lilleslem ville gitt + 980  og  - 480, 11 IMP inn. Og 21 IMP sving i en kort lagkamp utgjorde fra tapt kamp med 8,5-11,5 VP til seier 15,75 - 4,25 VP (7,25 VP i sving).

Konklusjonen er at selv om man finner ut veldig mye om kortene bør man være helt sikker før det meldes storeslem. Slik som dette skjer litt for ofte ofte, at man melder en for hard storslem og går bet bare for å oppdage at motparten ved det andre bordet ikke meldte slem en gang!