Mange norske spillere gleder seg til den norske bridgefestivalen på Lillehammer i august. Det er også en del spillere som tar turen til Sverige for å spille deres festival i forkant av den norske. Og i Svendborg på Fyn foregår den danske bridgefestivalen akkurat nå.

I det danske mesterskapet for damepar ble det norsk bronse. Etter en god avslutning tok Torild Heskje - Tove Haugen tredjeplassen.

Bronse til Torild og Tove!

Vi tar med et spill fra det danske damemesterskapet. Det er et typisk parturneringsspill hvor mange poeng avgjøres tidlig i meldingsforløpet.Det er også et godt eksempel på at i parturneriing er småspillene like viktige som utganger og slemmer.

(Dansk diagram, så B betyr bonde = knekt)

Vest og nord passer før øst åpner med 1 i minor, andre steder med en svak grand. 

Hvilken minor åpner du med hvis du spiller med sterk grand og har 12-14, jevn hånd og 4-4 i minorfargene? 

Mange åpner slavisk med laveste firekortsfarge. Akkurat med 4-4 i minor er det noen ganger litt ukomfortabelt da 1 kløver for de fleste ikke viser farge, men kanskje kun minst to kløver, minst tre for noen. For de som bruker beste minor (minst trekorts) spiller det nok ingen rolle hvilken minor de åpner med. Men for de som viser minst fire ruter med åpningen 1 ruter kan det være gunstig å få sagt fra om fargen med en gang i tilfelle det blir en konkuransesituasjon i meldingforløpet og makkeren har støtte i ruter. Det gjør det lettere for henne å meldt.

Mot Heskje-Haugen ble det åpnet med 1 i minor. Syd for det norske paret gikk innpå med 1 hjerter. Hva bør vest melde da?

Det er ikke så enkelt med "vanlige" avtaler. Hvis østs 1 kløver viste minst tokorts kløver er det ikke gøy å støtte kløveren med fire små, Hvis øst åpnet med 1 ruter som minst firekorts kan vel vest si 2 ruter.

Kanskje vest bør doble? Noen gjør det med slikt, men det er ikke så gøy å gjøre det heller med kun tre spar da makkeren tror vest har firekorts spar.

En løsning er å bruke dobler som 4+ spar og 1 spar som benekter (!) sparfarge så har man den meldingingen (1S) til rådighet med denne typen kort hvor man ønsker å melde men ikke har spar, og ikke nok poeng til 2-over-1. Dvs. ca. 6-9 poeng med en eller begge minor, eller en hånd som passer for 1NT-svar, men uten hold i hjerter.

Mot det norske paret passet vest, og det gjorde nord også. Bør øst melde noe mer?

Tja, jeg tror det, riktignok med fasit i hånd. Ø/V kan dog neppe ha mye i kortene etter pass fra vest. Men med kortfarge i hjerter, singel- eller dobbelton er det ofte riktig å være med en gang til med en opplysende dobling. Vest kan jo ha til en straffepass også noen gagner (lang hjerter bak). Og det er som regel for tamt å gi seg allerede på ett-trinnet. Men for all del, det er ingen garantier for hva som blir rett eller galt i slike situasjoner. 

Mot det norske paret ga øst opp og passet. I den lille kontrakten 1 hjerter var det fem hjerterstikk pluss A-K i kløver, mer kunne det ikke bli, N/S +80. Det ga delt topp med tre andre par og hele 90,6 %.

Scorene varierte veldig, men bare mellom +80 til N/S og +110 til Ø/V som kan vinnes i delkontrakt i kløver ved å gjette riktig i kløverfargen. Det må spilles til finesse med kløver til nieren første aller andre gang, ikke satse på en honnør foran og spille liten til knekten, så liten til damen andre gangen, da blir det tre kløvertapere). Å spille for eksempel 2 hjerter som N/S med en bet ville gitt middels. To par delte toppen Ø/V med +110 for ni stikk i kløverkontrakt, og det ga hele 96,9% til Ø/V.

Hvis det dreier seg om marginale slemmer «krangler» vi noen ganger etter spillet om det var en god nok slem, eller om man burde stoppet utgang. Slike diskusjoner forekommer både om noen fikk hjem en hardmeldt slem (var det flaks?), eller om det ble bet (uflaks?). Prosentsjanser er en ting, men det er vel en gammel «sannhet» som sier: «En god slem er en slem som står», uavhenig av hva prosentsjansen for slemmen var om en ser bare på de to hendene mot hverandre.

I det danske mesterskapet for dame-par var det en slik slem. I det tilfellet handlet det også om å få slemmen på rett hånd. Og hva som er rett hånd kan av og til være litt tilfeldig.

Ofte er det slik at det lønner seg å spille kontrakten av at den som har de beste kortene. Det er for det første fordi motspillerene i så fall ikke får se alle de gode kortene på bordet og dermed vil de få det vanskeligere med å finne det svake punktet. Dessuten er det ikke sjelden en fordel at utspillet går gjennom den svake hånden som blindemann og rett inn i spillerens hånd hvor de fleste honnørene finnes.

I den nevnte mesterskapet i Danmark var det imidlertid motsatt i dette spillet hvor det faktisk var best at den med de svakeste kortene ble spillefører.

Giver vest, N/S i sonen

Er dette en bra slem?

Både 6 hjerter og 6 spar er brukbare slemmer, men 6 spar er klart bedre enn 6 hjerter. I hjerterkontrakt må ruterfinessen gå, og hjerteren må gi kun en taper. I sparkontrakt er det bedre sjanser. Hvis sparen sitter 3-2 og hjerteren kan godspilles for fire stikk vil to hjerterstikk gi avkast for to rutere hos syd. Da blir det bare å stjele en av nords rutere og kaste en ruter på den andre kløverhonnøren.

Det kan komme ruter ut som er ubehagelig hvis syd er spillefører. Og det er jo syd som har de overlegent sterkeste kortene med hele 24 HP. Om det kommer ruter ut og syd er spillefører må finessen gå i første stikk, for spillefører har ikke fått satt opp hjerteren til ruteravkast. Hvis den svake hånden (nord) er spillefører, vanligvis ikke det beste, er det en bedre sjanse i 6 spar, for da er ruteren beskyttet og spillefører får tid til å godspille hjerteren. I så fall vinnes tolv stikk i 6 spar om det ikke sitter alt for galt.

Hvis trumfen (spar) sitter 4-1 med en 4-1 sits som kan løses uten taper (knekten singel eller fire spar med knekten hos øst) må ruterfinessen gå også i sparkontrakt fordi det må tas fire runder trumf.

Sparen satt 3-2, men det norske paret Torild Heskje og Tove Haugen fikk 6 spar på syds hånd som normalt altså vil vært det beste med så stor forskjell i styrke på de to hendene. Sånn som kortene så ut var det fare på ferde om vest fant ruterutspillet. Slik så hele spillet ut:

Som du ser står 6 spar spilt av den svakeste hånden, nord. Ruteren er beskyttet, og spillefører tar simpelthen ut trumfen og godspiller hjerteren som gir fire stikk selv om den sitter 4-1, fordi øst har singel honnør.

Joda, det ville blitt bet om vest hadde truffet ruterutspillet siden øst satt med ruter konge. Selv ville jeg kanskje prøvd kløver dame i utspill, men mot det norske paret valgte vest å spille ut trumf. Dermed føk 6 spar hjem, og det ga delt topp med ett annet par (96,9%) på veien mot norsk bronsemedalje i mesterskapet.